Da er det tid for lyrikk på lørdag igjen.
Også denne gangen er det et dikt fra en av pappas diktsamlinger.
VILLKATT
Det kom ein framandkatt ein dag
og smaug seg inn i garden.
Ein villkatt var det - skremd og sky.
Han var nok langvegs-faren.
Vi åtte ikkje mjølk å gi.
Vi fekk han i vår nærleik
med vatn på ei kaffiskål
og lite sild - og kjærleik.
No går han ut og inn med oss
nett som eit barn i huset,
og kviler nøgd i kroken sin
og drikk av kjærleikskruset.
_ _ _
Eg timjer mjuke, rare spor
i denne villkattferda:
Fekk kjærleik bli vår lokkemat,
ho vart visst anleis - verda.
~ Magnus Buflod ~
Det nydelige bildet av katten har jeg fått låne av Kristin Langnes.
Hun forteller at Timmy opprinnelig var en villkatt, så dermed
passer bildet ekstra godt som illustrasjon til diktet.
Anbefaler et besøk i Kristins blog.
7 kommentarer:
Nydelig dikt dette her, det rører meg veldig. Kanskje spesielt fordi Timmy er født som villkatt, men ble reddet inn tidlig og nå er en av den viktigste i familien. Kjempekoselig at du ville bruke bilde av han!
For et fint og rørendes dikt. Takk for at du deler. :)
Nydelig dikt. Morsomt at du har litt tilknytning til Halden.... Kanskje vi møtes på gata... Halden er ingen stor by. Bor ikke selve byen lenger jeg da, men i Sponvika,,, en liten sørlandsidyll like utenfor... litt nærmere grensen.
Nydelig dikt!!Takk for at du deler:-)
Klem Mette
For et nydelig dikt =0)
Det rørte meg langt inni sjela.....
Tusen takk!
Synes jeg kjente igjen Timmy her ja :)
Nydelig dikt!
Ha en flott søndag Kari :)
Klem fra Marianne
Et aldeles nydelig dikt! Så flott at du vil dele det.
vil også si at det alltid er så koselig å besøke bloggen din, du lager så mye lekkert!
Det ligger noe til deg i bloggen min :)
Legg inn en kommentar